Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering.

Alle mennesker er unike. Det finnes ikke to av noen av oss, og ingen er helt slik som deg. Hvorfor er det slik? Det er to hovedårsaker til det. 1. Vi blir formet av arv, det vil si de genene som vi født med. 2. Vi blir påvirket av miljøet rundt oss, og særlig av de menneskene vi forholder oss mye til. Både arv og miljø viktig, men her skal vi fokusere på det siste: Hvordan blir vi påvirket av menneskene i miljøet rundt oss?

SOSIALISERING

Alle mennesker går gjennom en prosess som kalles sosialisering. Gjennom denne prosessen lærer vi oss normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som er viktige i det samfunnet vi er en del av. Vi skal nå se nærmere på hvordan denne prosessen foregår og ta for oss noen begreper knyttet til sosialiseringsprosessen.

Det foregår sosialisering i alle samfunn. Dette er en nødvendig prosess for både samfunnet og mennesket. Mennesker lærer å bli en del av og leve i samfunnet sammen med andre mennesker, og for samfunnet er sosialisering noe som bidrar til at samfunnet blir opprettholdt. Samfunnet må lære individene hvilke regler og verdier som til enhver tid gjelder. Hvis et samfunn mislykkes med sosialiseringen kan det oppstå konflikter og indre uro, og samfunnet kan i verste fall gå i oppløsning.

Vi kaller som sagt sosialisering for en prosess. Med det mener vi noe som alltid er i utvikling. Vi forandrer oss og er hele tiden i forskjellige faser i livet der vi må lære oss noe nytt. Sosialisering er derfor en læringsprosess som foregår hele tiden og som varer livet ut. Alle samfunn har en sosialiseringsprosess, men hva sosialiseringen inneholder varierer mellom ulike kulturer og endrer seg over tid.

Vi skiller mellom tre ulike fomer for sosialisering. Primærsosialisering kjennetegnes ved nærhet mellom personer i den tidlige fasen av livet. Den er grunnleggende fordi det er her individet går fra å være et biologisk vesen til å bli en del av samfunnet. Denne prosessen foregår først og fremst i familien når vi er barn. Sosialiseringen er stort sett personlig og uformell. Vi lærer av de personene som står oss nært og de som betyr mest for oss, og vi lærer gjennom å være sammen mens vi leker, spiser, går tur osv.

Sekundærsosialisering foregår utenfor hjemmet, særlig i ungdoms- og voksenlivet. Den innebærer å lære seg mer spesifikke ferdigheter og kunnskaper som er viktig innenfor ulike institusjoner i samfunnet, som skole, arbeidsliv, politikk og idrett. Den er formell og mindre personlig enn primærsosialiseringen, ved at det ofte er klare retningslinjer og mål for det som foregår.

En annen form for sosialisering blir kalt tertiærsosialisering. Dette er påvirkning som skjer gjennom ulike medier, som fjernsyn, radio, aviser, dataspill og Internett. Den alle nyeste formen for sosialisering er knyttet til såkalte sosiale medier. Dette er en form for påvirkning som blander alle de tre formene for sosialisering. Sosiale medier blir mye diskutert, men vi vet foreløpig ikke nok om hvordan de påvirker oss.

Innenfor både den primære og sekundære sosialiseringen møter individet på ulike sosialiseringsagenter. Dette er individer, grupper eller organisasjoner som påvirker utviklingen til en person. Eksempler på sosialiseringsagenter i primærsosialiseringen er foreldre, søsken og besteforeldre, mens venner, lærere og trenere er typiske sosialiseringsagenter i sekundærsosialiseringen. I tertiærsosialiseringen er blant annet idrettsstjerner, influencere og andre kjendiser viktige for utviklingen vår. Det er stor forskjell på hvor mye de ulike sosialiseringsagentene påvirker oss, og det er viktig å ha gode forbilder for at vi skal få en god utvikling.

Andre sentrale begreper knyttet til sosialiseringsprosessen er normer, sanksjoner og roller. Les mer om disse begrepene her:

• Normer
• Sanksjoner
• Roller

IDENTITET OG SELVFØLELSE

Vi har sett nå at sosialiseringsprosessen er svært omfattende og at vi blir påvirket på mange ulike måter av ulike mennesker. Vi lærer det vi trenger for å være en del av samfunnet, men nå skal vi se at sosialiseringen også er med å forme identiteten og selvfølelsen vår. 

Identitet handler både om hvem du er som person og hva som er typisk deg. Personlige opplysninger som navn, personnummer, nasjonalitet, alder, sivil status, bosted og arbeid er dermed en del av identiteten din, men også personligheten, selvbildet og selvfølelsen din.

Selvfølelsen er din egen opplevelse av hvor mye du er verdt. Vi mennesker har ulik grad av selvfølelse, og denne er i stor grad skapt gjennom sosialiseringsprosessen og den påvirkningen vi blir utsatt for. Tenk bare på hvordan mange positive eller negative sanksjoner kan påvirke hvordan vi ser på oss selv. Det er veldig viktig å kjenne at man er viktig, både for seg selv og overfor andre mennesker.

Alle de tre formene for sosialisering påvirker identiteten og selvbildet vårt, men vi skal her fokusere spesielt på ungdomstiden. I denne delen av livet skjer det store forandringer, både fysisk, følelsesmessig og tankemessig.

Psykologen Erik Erikson har laget en kjent teori som fokuserer på menneskets sosiale utvikling. Han deler livet vårt inn i åtte faser. I hver av disse fasene møter vi en sosial utfordring som vi må løse for å få en god videre utvikling. Den femte fasen til Erikson er i ungdomstiden. Her er utfordringen å finne sin egen identitet; å finne ut hvem man er. Kanskje husker du fra ungdomsskolen at du var mer forvirret enn det du er i dag? Dette er en del av denne prosessen. Erikson sier at dette skjer med alle mennesker, men at det er viktig å finne svar på disse spørsmålene, ellers vil man senere i livet oppleve mange vanskelige rollekonflikter der man ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg. Heldigvis løser de fleste denne konflikten ved hjelp av gode sosialiseringsagenter.

Sosiale medier, som Facebook, Instagram og Snapchat, har utviklet seg mye de siste 10 årene, og de har tatt en større plass i sosialiseringen av ungdom, både på godt og vondt. Det kommer også stadig nye medier som erstatter de gamle. De sosiale mediene er underholdende, gir oss en mulighet til å uttrykke oss og både skaper og vedlikeholder vennskap. Men de skaper også noen ekstra utfordringer knyttet til det å finne sin egen identitet.

Mennesker har alltid sammenlignet seg selv med andre, men de sosiale mediene gir oss mange flere muligheter til slike sammenlikner enn tidligere. Vi får mye mer av hverandres liv gjennom alt det vi deler, og dette gjør at vi oftere sammenlikner vårt eget liv med mange andre sine liv. Denne sosiale sammenlikningen kan vi dele i to: oppadgående og negativ sosial sammenligning. Ved oppadgående sosial sammenlikning tenker vi at andre sine liv er bedre og mer spennende enn vårt eget, mens ved negativ sosial sammenlikning tenker vi at vi har et bedre og mer spennende liv enn de andre.

Forskning viser at mye oppadgående sosial sammenlikning i gjennomsnitt fører til dårligere selvfølelse. Den viser også at bruk av Facebook gir mer sosial sammenligning, og at denne sammenligningen for de fleste er mer oppadgående enn nedadgående. Dette kommer kanskje av at vi har en tendens til å legge ut de positive sidene av oss selv.

Mye bruk av Facebook fører altså i gjennomsnitt til lavere selvfølelse fordi vi opplever at andre «har et bedre liv» enn oss selv. Denne forskningen gjelder Facebook, men det er god grunn til å tro at det også gjelder for andre og nyere sosiale medier. Hvis dette stemmer, er det god grunn til å advare mot å bruke for mye tid på sosiale medier. Det er imidlertid store individuelle forskjeller mellom mennesker. De som sammenligner seg mye nedover, kan få bedre selvfølelse av å være på sosiale medier.

Gå tlbake til hovedemnet Individ og samfunn.