Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes. 

Det moderne samfunnet endrer seg raskt. Når det gjelder utviklingen og bruken av datateknologi har vi sett denne endringen veldig tydelig de siste 40 årene, og utviklingen ser ut til å gå i et stadig raskere tempo.

De første praktiske hjemme PC-ene kom på 1980-tallet, og det ble vanlig å få tilgang til Internett på slutten av 1990-tallet. Omtrent samtidig fikk de fleste sin egen mobiltelefon, som man den gangen stort sett bare kunne bruke til å ringe og skrive tekstmeldinger med.

I dag har alle en mobiltelefon som fungerer som en liten, men kraftig datamaskin. Den bruker vi til mange ulike oppgaver hver eneste dag. Vi ringer, skriver meldinger, finner informasjon, kjøper billetter, blir påminnet av alarmer, blir underholdt, spiller spill, holder kontakt med mennesker, leser, tar bilder og filmer videoer. I tillegg bruker de fleste en kraftig bærbar datamaskin til oppgaver som krever større skjerm og kompleksitet. Mulighetene og bruksområdene er enorme, og denne digitale utviklingen har endret samfunnet mye.

Særlig bruken av sosiale medier har eksplodert de siste 15 årene. Sosiale medier er massemedier som legger til rette for deling av informasjon skapt av brukere. Dette kan for eksempel være bilder, videoer eller tekst. Brukerne er organisert i nettverk, som digitale venner eller følgere av hverandre. De mest brukte sosiale mediene er Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter/X og TikTok, men det varierer hvordan og i hvilken grad de ulike mediene blir brukt mellom ulike aldersgrupper og kulturer.

Når vi bruker Internett eller sosiale medier, legger vi igjen mange ulike digitale spor. Dette er informasjon som kan finnes av andre. Det er viktig å ha kunnskap om dette, slik at vi kan ha et bevisst forhold til sporene vi legger ut.

Vi kan skille mellom aktive og passive digitale spor. Aktive spor er det som du deler bevisst og som du vet at andre vil kunne se. Eksempler er innhold i e-post, ulike statusoppdateringer, bilder og videoer som du deler og kommentarer og respons som du gir til andre. Vi kan skille mellom spor som alle kan se, mange kan se, noen kan se eller bare noen få kan se. De fleste digitale medier har innstillinger som forteller hvem som kan se innholdet, og vi har ofte valget mellom å dele innhold til enkeltpersoner, grupper eller til alle.

Det er viktig å være bevisst på hvilke aktive spor som finnes etter deg, fordi disse sporene forteller noe om hvem du er. Det er for eksempel vanlig at mulige arbeidsgivere gjør et google-søk på deg eller sjekker facebook-kontoen din.

Passive spor er informasjon som du deler ubevisst. Et eksempel er at alle sider du besøker blir loggført i nettleseren. Et annet eksempel er at nettsidene du besøker registrerer informasjon om deg i såkalte informasjonskapsler, som kan gi dem tilgang til informasjon om maskinen eller telefonen din. En slik type informasjon er IP-adressen din. Denne forteller hvilken enhet (telefon eller maskin) du bruker og kan gi andre informasjon om hvor du befinner deg. 

Enda viktigere er det å passe på verdifull personlig informasjon, som bankkontoen din, ulike passord og personnummer. Denne informasjon bør du aldri dele med noen hvis du ikke er helt sikker på hvem de er og hva de skal bruke informasjonen til. Hvis noen spør etter slik personlig informasjon, bør du i utgangspunktet være veldig skeptisk. De finnes mange svindlere der ute, og dessverre har økonomisk svindel på nettet økt i omfang. 

Selv om digitale spor innebærer en risiko, finnes det også eksempler på positiv bruk av sporene. Politiet kan finne viktig informasjon når de etterforsker kriminalsaker, og nødetater kan skaffe seg informasjon ved ulykker. Under pandemien så vi et eksempel på at den statlige appen «Smittestopp» skulle bidra til å forhindre smitte i samfunnet. Den fungerte ikke helt etter hensikten, men gir et bilde av hvilke muligheter som finnes.

I Norge har vi eget statlig organ som arbeider for at personlige opplysninger ikke skal bli misbrukt. Dette heter Datatilsynet. De fører kontroll med personvernreglene og har laget mange lover for hvilke opplysninger bedrifter og offentlige kontorer kan lagre om deg. Husk at disse reglene er gyldige i Norge. Mye av kommunikasjonen som skjer digitalt, foregår i et internasjonalt miljø. I andre land gjelder ikke nødvendigvis de samme reglene.

Informasjon om oss mennesker har blitt til en handelsvare som mange er interesserte i. Informasjonen blir brukt i markedsføring eller av mennesker som ønske å lure oss for penger. De er interesserte i alt fra e-mail-adressen din, til kjøpevanene og interessene dine. Har du for eksempel lagt merke til at bildet på den samme serien på Netflix kan være forskjellig hos deg og vennene dine? Dette er ikke tilfeldig, for Netflix vet hva dine interesser innen film og serier er. 

---

Gå tilbake til hovedemnet Individ og samfunn.