Forhandlingene mellom LO og NHO finner sted om våren hvert annet år, og prosessen frem til en tariffavtale går gjennom ulike faser. 

Når partene møtes første gang legger LO frem sine krav mens NHO kommer med sitt tilbud. Vanligvis er det i startfasen stor avstand mellom det arbeidstakerne krever og det arbeidsgiverne tilbyr. Deretter starter forhandlingene. Hvis de bli enige fører dette til at en ny tariffavtale blir utformet, men ikke før medlemmene i organisasjonene har stemt over avtalen i en uravstemning. Hvis de ikke blir enige fører dette til et såkalt brudd i forhandlingene.

Ved brudd i forhandlingene blir riksmekleren koplet inn. Han er statens representant, og han arbeider for at begge partene skal senke kravene sine. Ofte kommer man til enighet etter denne runden. Da kan en ny avtale underskrives etter ny uravstemning.

Dersom man heller ikke denne gangen blir enige, fører det til en arbeidskonflikt. Det finnes ulike typer arbeidskonflikter. Arbeidstakerne kan gå til streik, det vil si at de nekter å arbeide. Mens arbeidsgiverne på sin side kan sette i verk noe som blir kalt lockout. Det vil si at de stenger arbeiderne ute fra arbeidsplassen. Det er imidlertid svært sjelden at lockout har blitt brukt i Norge.

En arbeidskonflikt fører til nye forhandlinger, men i noen tilfeller blir konflikten avgjort gjennom det som kalles tvungen lønnsnemnd. Det vil si at regjeringen, i samarbeid med Stortinget, oppnevner et uavhengig utvalg som kommer med en avtale som begge parter må godta. Grunnen til at det brukes tvungen lønnsnemnd er for å unngå store skadevirkninger av en streik. Man kan for eksempel lett se for seg at det vil være svært skadelig for samfunnet om leger eller flygeledere gikk til streik for en lengre periode.

---

Gå tilbake til Arbeidslivet i Norge.