Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp

LOVER OM KROPP OG SEKSUALITET

Norges lover er de mest formelle normene vi har i samfunnet. Lovene er vedtatt av det norske Stortinget, og de forteller hva som er rett og galt. Hvis man bryter dem, kan man bli dømt i domstolene og få ulike former for straff. Det finnes flere lover knyttet til seksualitet og kjønn. La oss se nærmere på noen av dem.

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Det betyr at en person som har seksuell omgang med et barn under 16 år kan bli straffet. Hvis det er alvorlig, kan straffen bli opptil seks års fengsel. Seksuell omgang betyr ikke bare samleie, men inkluderer også andre seksuelle handlinger. 

Poenget med den seksuelle lavalderen er å beskytte barn mot å bli utsatt for seksuelle overgrep fra voksne. Den skal også beskytte barn og unge mot å ha sex før de er klar for det. Hvis begge er rundt 16 år, jevne i utvikling og de seksuelle handlingene er frivillige, så er det ikke nødvendigvis straffbart. 

En annen lov sier at det er ulovlig å presse noen til sex uten samtykke. Dette blir også kalt voldtekt. Det er en alvorlig forbrytelse som kan medføre mange år i fengsel. Dessverre er det ofte vanskelig å bevise i en rettssak at en voldtekt har funnet sted. Derfor har flere foreslått at det skal innføres en egen samtykkelov. Det betyr at man må få tillatelse fra den man har sex med. Politikerne på Stortinget skal avgjøre om en slik lov bør innføres.

Det er flere lover knyttet til deling av bilder og film, for eksempel i sosiale medier. Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år (eller noen eldre hvis de ikke har gitt samtykke til det). Det er også straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år. Du er heller ikke lov til å videresende bilder og filmer av andre uten samtykke.

I 2021 kom en lovendring som sa at man kan få opptil to års fengsel for å dele nakenbilder, voldsvideoer eller annet krenkende innhold i sosiale medier. Dette gjelder også hvis man viser det til noen fra sin egen mobil. 

Husk at du selv er ansvarlig for dine handlinger. Dumme valg kan få store konsekvenser, både for deg selv og andre. Du får ingen strafferabatt for å være påvirket av rusmidler. Det kan heller virke skjerpende, altså at du får en enda strengere straff.

NORMER OG VERDIER

Lovene vil ofte styre oppførselen vår når det kommer til de valgene vi tar om kropp og seksualitet, men også de mer uformelle normene er viktige i denne sammenhengen. Dette er de «uskrevne reglene» for hvordan vi skal oppføre oss, og de kan endre seg etter hvilken situasjon vi er i og hvilke mennesker vi er sammen med. 

Når er det vanlig å begynne å ha sex? Hvem har man sex med? Hvor går grensen for hva som er utroskap? Dette er spørsmål som kan være vanskelige, siden det ikke finnes klare regler. Svarene vil være forskjellige fra person til person fordi ulike normer og uskrevne regler blir internalisert (de blir en naturlig del av oss) i ulike miljøer og kulturer.

Det er ofte verdiene våre som bestemmer hva vi mener om kjønn, kropp og seksualitet. Verdier kan beskrives som klare oppfatninger om hva som er rett og galt. De betyr ofte mye for oss, og de utvikles gjerne allerede i primærsosialiseringen. Verdiene våre endrer seg ikke så ofte, og derfor styrer de meningene og oppførselen vår.

Ulike verdisyn kan ha veldig ulike holdninger til kropp og seksualitet. Hvis man har et tradisjonelt og konservativt religiøst grunnsyn, vil man gjerne være skeptisk til homofili, være mot abort og tenke at man ikke skal ha sex før man er gift. Hvis man har et liberalt grunnsyn, vil man gjerne tenke at homofili er helt naturlig, at abort er viktig for kvinners frihet, og at holdningen til sex er et personlig valg. Lovene gjelder for alle, men husk at vi mennesker kan ha veldig ulike verdier. Det er viktig å respektere at andre tenker annerledes enn oss selv.

SEKSUELL ORIENTERING OG KJØNN

Seksuell orientering og kjønn er aktuelle temaer i samfunnet, og det er mange som har sterke meninger om ulike sider ved dette. La oss se litt nærmere på dette vanskelige temaet.

Seksuell orientering dreier seg om en persons seksuelle eller romantiske preferanse. Det er mest vanlig at menn foretrekker kvinner og at kvinner foretrekker menn. Da sier man at man er heterofil. En del mennesker blir tiltrukket av det samme kjønnet som dem selv. Da kaller man seg homofil (menn) eller lesbisk (kvinner). Hvis man liker begge kjønnene, blir det vanligvis kalt å være bifil. Man kan også være panfil (man tiltrekkes av mennesker uavhengig av kjønn), polyfil (man tiltrekkes av flere på en gang) eller afil (man har ikke behov for sex).

I Norge er det en lovfestet rett til å kunne praktisere den seksuelle orienteringen vi selv har, men det har ikke alltid vært slik. Frem til 1972 var det faktisk ulovlig å praktisere homofili. Først i 2009 fikk homofile og lesbiske rett til å gifte seg og adoptere barn.

Vi har ovenfor knyttet den seksuelle orientering til kjønn. Mennesker har to biologiske kjønn; mann og kvinne. Likevel er det noen mennesker som opplever at deres kjønnsidentitet ikke passer med sitt biologiske kjønn. De identifiserer seg ikke med det kjønnet de fikk da de ble født. Dette kaller vi gjerne å være trans eller ha kjønnsinkongruens. Disse begrepene betegner det å ha en kjønnsidentitet der man identifiserer seg med det motsatte av sitt biologiske kjønn, men også det å være kjønnsflytende. Da føler man ikke tilhørighet til noen av de tradisjonelle biologiske kjønnene. Et annet begrep for det siste, er å være ikke-binær.

Dette kan oppleves som veldig vanskelig, siden flertallet har en tydelig identitet knyttet til det biologiske kjønnet sitt. Det som kan gjøre det ekstra utfordrende, er at man kan bli usikker på egen kjønnsidentitet samtidig som man kommer i puberteten, da både kroppen, tankene og følelsene endrer seg.

Hva sier lovene om kjønn og identitet? Alle personer over 16 år har lov til å velge sitt eget juridiske kjønn. Det vil for eksempel si at hvis du biologisk sett er jente, kan velge å være gutt i identifikasjonspapirer som pass, førerkort osv. I Norge har man ikke rett til å velge et tredje juridisk kjønn, altså velge å verken være mann eller kvinne. Dette er imidlertid noe som politikerne i regjeringen og på Stortinget etter hvert skal ta stilling til.

Dessverre opplever mange personer hets og diskriminering i forhold til både seksuell legning og kjønnsidentitet. Det skjer på flere måter, men det er spesielt vanlig i kommentarfelt på nettet og på sosiale medier, der de som hetser gjerne føler seg mer anonyme. 

Når det gjelder slik hets og diskriminering er loven veldig tydelig. Vi siterer direkte fra diskrimineringsloven om seksuell orientering: «Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt.» Videre heter det: «Trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.»

Et mangfold av ulike legninger har etter hvert blitt akseptert av et flertall i samfunnet, men ikke av alle. Det er for eksempel fremdeles en del prester som nekter å gifte homofile og lesbiske, fordi de mener det strider mot deres religiøse overbevisning. Dette opprører mange, men det er samtidig en viktig del av ytringsfriheten i et demokrati å ha rett til å mene dette. 

GRENSESETTING

Lover, normer og verdier vil som nevnt ofte styre oppførselen vår når det kommer til de valgene vi tar om kropp og seksualitet. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å vite helt hvor grensen går, både for oss selv og andre. Det er umulig å gi gode svar i en lærebok på hvor dine grenser går. Det er du som må finne dine egne grenser og forsøke å bli trygg på dem. 

Vi vil likevel liste opp noen spørsmål som kan oppstå når det gjelder å sette grenser for egen kropp og seksualitet. Husk at dette er spørsmål som mange tenker på og synes er vanskelige. Hvis dere klarer å snakke om det i vennegjengen eller i et kjæresteforhold, er det veldig positivt for å finne ut hvor grensene deres går.

• Når er det vanlig å få kjæreste? Hvor langt er det vanlig at kjærester går seksuelt? Hva er vanlig å gjøre? Hvor gammel bør man være?
• Hvor går grensene for hvilke ord vi bruker? Hvilke kommentarer kan virke sårende? Hva er det greit å spøke om?
• I hvilken grad skal vi gjøre det som flertallet synes er greit? Hvordan skal man stå imot gruppepress hvis man har grenser som føles strengere enn andre sine grenser?
• Skal man oppføre slik man er oppdratt av foreldrene? Hva om vennene forventer noe helt annet av deg? Hva sier eventuelt religionen din om hvor grensene bør gå?
• Hva gjør du hvis kjæresten din eller noen andre spør etter nakenbilder? Eller sender bilder eller videoer til deg? Hva om dere ikke er sammen, men bare har noe på gang?

I en del sammenhenger kan grensene våre i forhold til seksualitet bli spesielt utfordret. Det kan for eksempel skje hvis vi har inntatt ulike former for rusmidler. Felles for alkohol og andre rusmidler er at de gjør oss mindre kritiske. Vi sier og gjør ting vi ellers ikke ville ha gjort. Da er det fort gjort at man blir utnyttet eller gjør ting man senere angrer på. Husk at du selv er ansvarlig for dine egne handlinger, selv om du er påvirket av rusmidler. Hvis du gjør noe kriminelt, får du ikke mildere straff hvis du er påvirket av rusmidler. Og til slutt: Husk å ta vare på hverandre. Hvis noen du er glad i har mistet kontrollen over seg selv, bør du hjelpe og beskytte den personen. Du ville helt sikkert vært glad for at andre tok vare på deg i en sårbar situasjon.

Gå tilbake til hovedemnet Individ og samfunn.