Hva er årsakene til at store deler av verdens befolkning lever i fattigdom, mens andre er svært velstående? Det finnes ikke noe enkelt svar på at det har blitt slik, for en rekke faktorer har ført til de store forskjellene i verden. Noen svar finner vi i verdenshistorien. Vest-Europa oppdaget og erobret store deler av verden fra 1500-tallet og utover. På den måten fikk de et økonomisk overtak på de andre verdensdelene. Den industrielle revolusjon kom også først i Europa. Det ble utviklet industri som førte til effektiv masseproduksjon av varer, noe som igjen gav stor velstandsøkning. Denne utviklingen er bakgrunnen for det tradisjonelle skillet mellom industriland og utviklingsland. Industrilandene er rike, mens utviklingslandene er fattige stater som ikke har utviklet industri.
Det er også slik at hver enkelt stat har sin egen historie, som har gjort forholdene i staten slik de er. Norge ville for eksempel ikke vært like velstående hvis det ikke var for de store oljeressursene som ble funnet i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet. Men tilgang på verdifulle naturressurser betyr ikke alt. Den Demokratiske Republikken Kongo regnes som en av de aller fattigste statene i verden selv om de har rike naturressurser. Kriger og egoistiske politiske ledere er noen av årsakene til det.
Man skiller gjerne mellom indre og ytre årsaker når man diskuterer årsakene til fattigdom i verden. Indre, eller nasjonale, årsaker er knyttet til forhold innen selve staten, mens ytre, eller internasjonale, årsaker er knyttet til statens forhold til resten av verden.
Vi skal først se nærmere på noen av de indre årsakene til fattigdom:
Vi ser også på noen av de ytre årsakene:
Gå tilbake til temaet Levestandard, livskvalitet og bærekraftige samfunn.
