Eleven skal kunne innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap
Sosial ulikhet
Det norske samfunnet har etter andre verdenskrig vært kjent for å ha stor grad av likhet. Det har vært mindre forskjeller mellom fattige og rike enn i mange andre samfunn, og man har hatt en opplevelse av sosial og økonomisk likhet.
De siste årene har det imidlertid blitt mer søkelys på ulikhetene i samfunnet. Målinger viser at stadig flere oppfatter seg selv som fattige. De har lite penger i forhold til det som blir sett på som vanlig. Noen undersøkelser viser at i overkant av 10 prosent av innbyggerne i Norge opplever en slik relativ fattigdom.
Sosial ulikhet er et begrep som er relevant i denne sammenhengen. Det dreier seg om at man kan dele befolkningen i ulike grupper etter hvor mye penger eller sosial status de har. Tidligere var det vanlig å snakke om at mennesker tilhørte ulike klasser i samfunnet, for eksempel den rike overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Dette var en inndeling som blant annet ble gjort av den den tyske filosofen Karl Marx på 1800-tallet. Disse samfunnsklassene har blitt mer aktuelle igjen de siste årene på grunn de økende økonomiske forskjellene mellom rike og fattige.
En annen form for sosial ulikhet er beskrevet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Han delte inn ulike former for kapital, nærmere bestemt økonomisk, sosial og kulturell kapital. Økonomisk kapital handler om penger, sosial kapital dreier seg om nettverk og kontakter, mens kulturell kapital er kunnskap om kultur og kunstneriske uttrykksformer. Det er sammenheng mellom de ulike formene for kapital, men sammensetningen er forskjellige i ulike grupper i samfunnet. Forretningsfolk har for eksempel mer økonomisk kapital enn universitetslærere, mens den siste gjerne har mer kulturell kapital.
Utenforskap
Under hovedemnet Politikk og medborgerskap har vi har tidligere vært inne på begrepet utenforskap. Da fokuserte vi på at en del mennesker av ulike grunner ikke deltar i demokratiet. De bruker ikke stemmeretten sin, noe som fører til et politisk utenforskap. Ofte er dette politiske utenforskapet knyttet til andre former for utenforskap.
Begrepet utenforskap har ingen klar definisjon, men det handler om å mangle sosial tilknytning til samfunnet. Det beskriver når enkeltpersoner eller grupper står utenfor resten av samfunnet, for eksempel at man ikke har jobb, ikke går på skole eller mangler språklig tilknytning til samfunnet. Opplevelse av utenforskap kan beskrives som det motsatte av fellesskap.
Det kan være ulike årsaker til at man faller utenfor, og disse har ofte sammenheng med de sosiale og økonomiske ulikhetene beskrevet ovenfor. Her er noen ulike årsaker til at man opplever utenforskap:
- Fattigdom
- Arbeidsledighet
- Frafall fra skole/utdanning
- Språk og kultur
- Sykdom
- Rusproblemer
- Hudfarge
- Ensomhet
Gå tilbake til hovedemnet Kultur.
