Norge er en av verdens 193 uavhengige stater. Statene i verden styrer seg selv. De lager blant annet lover og bestemmer hvilke oppgaver i samfunnet som skal prioriteres. Måten en stat blir styrt på, blir kalt styreform. 

Det er Grunnloven som sier hvordan det politiske systemet i Norge skal fungere. Den ble vedtatt 17. mai 1814, da Norge ble løsrevet fra unionen med Danmark. Selv om vi gikk inn i en ny union med Sverige bare noen måneder etterpå, så beholdt vi Grunnloven og dermed også vårt eget politiske system. Grunnloven sier at styreformen i Norge er demokrati. Det kan oversettes med ordet folkestyre, som betyr at det er innbyggerne som bestemmer hvordan samfunnet skal være.

Befolkningen styrer samfunnet gjennom valg. Innbyggerne stemmer på politiske partier, som så sender sine representanter til de folkevalgte organene der beslutninger blir tatt. Folkevalgte organer finnes på flere nivåer i samfunnet. På Stortinget i Oslo blir det tatt beslutninger som gjelder hele landet, i fylkestingene blir det tatt beslutninger som gjelder hvert enkelt fylke, og i kommunestyrene for hver enkelt kommune.

Det at folket gjennom valg velger politikere som skal bestemme for seg kalles et indirekte demokrati. Av og til blir det også gjennomført folkeavstemninger. Da stemmer alle innbyggerne over en enkelt sak. Det har vært seks folkeavstemninger i Norge etter at vi ble en helt selvstendig stat i 1905. Forrige gang var i 1994 da befolkningen stemte nei til EU. Slike folkeavstemninger er eksempler på direkte demokrati. Vi kan derfor si at vi i Norge har et indirekte demokrati, med noen innslag av direkte demokrati. Sveits er et eksempel på en stat som har mye mer direkte demokrati enn Norge.

Styreformen i Norge bygger også på et prinsipp som kalles maktfordelingsprinsippet. Den sentrale makten er delt i tre for å sikre at ingen av dem misbruker makten de har fått av folket. De er uavhengige av hverandre, kontrollerer hverandre og har ulike oppgaver. I Norge er det for eksempel slik at regjeringen kommer med forslag til nye lover, Stortinget vedtar dem, mens domstolene dømmer etter lovene som har blitt vedtatt. 

Les mer om de tre statsmaktene her:

• Stortinget
• Regjeringen
• Domstolene

Som nevnt ovenfor blir ikke politiske beslutninger bare tatt hos de sentrale myndighetene i Oslo. Det skjer også i fylkeskommuner og kommuner i lokalsamfunnet. Her er det også faste valg hvert fjerde år (annet hvert år i forhold til stortingsvalgene). Da velger innbyggerne hvilke partier og personer som skal ta avgjørelser i lokalt. De forrige lokalvalgene ble holdt høsten 2023. Les mer om hvordan lokaldemokratiet fungerer her:

• Lokaldemokratiet

Samene er en folkegruppe i Norge som har en spesiell status. De er et urfolk, et opprinnelig folkeslag som bodde i et område før det ble erobret av andre. Det er mulig samene bodde i Norge før områdene deres ble erobret av etniske nordmenn. Stortinget har derfor gitt samene sin egen folkevalgte forsamling som heter Sametinget. Dette gir råd til Stortinget i alle spørsmål som er knyttet til samene. Du kan lese mer om Sametinget her:

• Sametinget

Gå tilbake til forsiden for Demokrati og medborgerskap.