Regjeringen har den utøvende makten i Norge.

Det betyr at de:

• formulerer lovforslag som blir sendt til Stortinget
• lager et forslag om hva statens penger skal brukes til (statsbudsjettet)
• leder den daglige driften av landet og tar avgjørelser i mer detaljerte spørsmål

Formelt sett blir regjeringen ledet av Kongen, men i Norge har han kun en symbolsk rolle. Det vil si at han formelt leder og representerer landet, men alltid undertegner det som Stortinget og regjeringen har bestemt. 

Det er statsministeren som i praksis leder regjeringen, som normalt møtes en gang i uken. Dagens regjering har 20 medlemmer, men det antallet varierer litt fra regjering til regjering. Det daglige arbeidet i regjeringen foregår ellers i departementer, som har ansvaret for ulike samfunnsområder. Medlemmene i regjeringen kalles også ministre og leder hvert sitt departement. Eksempler på departementer er Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet.

Man sier gjerne at regjeringen utgår fra Stortinget. Det betyr at det er de folkevalgte på Stortinget som avgjør hvem som havner i regjering. La oss prøve å forklare dette nærmere. Det hadde vært enkelt hvis ett parti hadde fått over 50 prosent av stemmene i et stortingsvalg. Da hadde de dannet regjering alene, og hver gang de la fram et forslag til Stortinget ville alle representantene for partiet stemt ja til forslaget. Men det er lenge siden ett parti har fått flertall alene etter et valg i Norge. De må derfor samarbeide med andre partier for å få flertall for sine saker. Da velger de selvsagt å samarbeide med partier som har en politikk som likner mest på den politikken som de selv ønsker å føre.

Vi sier at regjeringen må ha tillit i Stortinget. Dette kalles parlamentarisme. Det betyr at regjeringen må gå av hvis den får flertallet mot seg. Vi kan bruke dagens regjering som eksempel på hvordan parlamentarismen i Norge fungerer. La oss se på valgresultatet i det forrige stortingsvalget:

Det er 169 politikere på Stortinget. Da trenger man 85 representanter (mandater) for å ha flertall. Regjeringen består i dag av partiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse to partiene har til sammen 76 (48+28) representanter, noe som betyr at de ikke har flertall.

En regjering som ikke har flertall på Stortinget må ha støtte fra ett eller flere partier som ikke er med i selve regjeringen. Denne støtten får dagens regjering av Sosialistisk Venstreparti. De har 13 representanter, så sammen med SV har regjeringen 89 representanter. En slik regjering, som ikke selv har flertall på Stortinget, kaller vi en mindretallsregjering. Arbeiderpartiet har ofte dannet slike mindretallsregjeringer i Norge, med støtte fra ulike partier.

Frem til valget 2021 satt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering. Denne regjeringen hadde heller ikke flertall. Denne regjeringen fikk støtte av Fremskrittspartiet, slik at den hadde flertall. Frem til 2020 var Fremskrittspartiet med i denne regjeringen. Da Frp var med i regjeringen stemte Stortinget for alle sakene som regjeringen forslo. En regjering som har flertall på Stortinget kaller vi en flertallsregjering. 

Det kalles ettpartiregjering når ett parti sitter alene i regjering, mens det kalles koalisjonsregjering når flere partier har gått sammen om å danne regjering. Disse to formene for regjering kan enten ha flertall eller være i mindretall på Stortinget. I dag har vi en koalisjonsregjering som også er en mindretallsregjering.

Hvordan skiftes så en regjering ut? De fleste regjeringsskifter kommer i forbindelse med valg, for eksempel ved at den eksisterende regjeringen ikke får det flertallet på Stortinget som den trenger. Det var dette som skjedde etter stortingsvalget i 2021. Da mistet de borgerlige partiene (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet) flertallet sitt på Stortinget, og lederen for det største opposisjonspartiet (partiene som ikke sitter i regjering) fikk i oppgave å danne en ny regjering. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre forhandlet da med de andre partiene på venstresiden, siden Arbeiderpartiet ikke hadde flertall på Stortinget alene.

Men det finnes også andre måter en regjering blir byttet ut på. Mistillitsforslag kommer når Stortinget ikke lenger har tillit til regjeringens arbeid. Stortinget kan da komme med et forslag om at regjeringen går av. De stemmer så over forslaget, og hvis forslaget får flertall må regjeringen gå av. En flertallsregjering har lite å frykte når det gjelder mistillitsforslag, for den har jo flertall på Stortinget. Men noen ganger i norsk moderne historie har mindretallsregjeringer måttet gå av på denne måten.

Kabinettspørsmål er når regjeringen selv truer med å gå av hvis den ikke får flertall i en spesiell sak. Dette skjer hvis regjeringen selv ikke føler at den har Stortingets tillit. Hvis Stortinget stemmer mot regjeringen, går regjeringen av. Tapte kabinettspørsmål er vanligere enn mistillitsforslag. Sist gang dette skjedde var da mindretallsregjeringen til Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) gikk av i 2000. Da overtok Arbeiderpartiet som en mindretallsregjering fram til valget i 2001.

FORVALTNINGEN

Statsforvaltningen (også kalt forvaltningen eller byråkratiet) ligger under regjeringen og de enkelte departementene. Det er alle de som er ansatt av staten, og som til daglig administrerer ulike deler av samfunnet vårt. Eksempler er politiet og forsvaret, som er organisert under henholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Gå tilbake til temaet Det norske demokratiet.