Domstolene har den dømmende makten i Norge.
Det betyr at de dømmer etter de lovene som er vedtatt av Stortinget. De kontroller også Stortinget og regjeringen og avgjør om lovene som Stortinget vedtar følger Grunnloven.
Hvis det er mistanke om at man har gjort noe kriminelt blir man tatt av politiet, men det er domstolene som skal avgjøre om det har skjedd noe straffbart og hva straffen eventuelt skal bli. Vi skiller mellom straffesaker og sivile saker. Straffesaker er saker mellom myndighetene og personer som mistenkes for å ha begått en straffbar handling, mens sivile saker er saker mellom to privatpersoner (kalles også tvistemål). Domstolene dømmer i begge disse typene saker.
I Norge av vi tre rettsnivåer:
- Tingretten
- Lagmannsretten
- Høyesterett
De fleste saker starter i den lokale tingretten. Disse dekker som regel flere kommmuner, og en sak blir vanligvis avgjort av én fagdommer (jurist) og to legdommere (vanlige personer). Vår lokale tingrett heter Haugaland og Sunnhordland tingrett og dekker alle kommunene på Haugalandet (Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord) og i Sunnhordland.
Hvis man ikke er enig i dommen fra tingretten, kan man alltid anke til lagmannsretten. Dette er det andre rettsnivået i Norg, og her har retten forskjellig sammensetning i ulike saker. Det finnes seks lagmannsretter i Norge. Alle kommunene i Rogaland og Vestland hører inn under Gulating lagmannsrett, som har rettslokaler i Bergen og Stavanger.
En dom fra lagmannsretten kan også ankes til Høyesterett, men dette øverste rettsnivået behandler bare saker som har prinsippiell betydning for senere saker. Et eget organ som heter Høyesteretts ankeutvalg avgjør om saken er viktig nok til å behandles i Høyesterett. Høyesterett avgjør imidlertid ikke skyldspørsmålet i en sak, bare selve straffeutmålingen. Høyesterett gjelder for hele landet og ligger plassert i Oslo.
Gå tilbake til temaet Det norske demokratiet.
