Fremskrittspartiet ble dannet i 1973 under navnet «Anders Langes Parti for sterk nedsettelse av skatter og avgifter».
Det gamle partinavnet har vært betegnende for en av partiets kjernesaker, nemlig at staten og det offentlige krever inn for mye skatter og avgifter av befolkningen. Partiet har derfor tradisjonelt vært plassert helt til høyre i norsk politikk. Partiet mener at landet har behov for flere private løsninger i økonomien, og ønsker derfor flere privatskoler og private helsetjenester.
Partiet var tidligere tilhenger av EU, men har nå endret standpunkt og er mot norsk medlemskap av unionen. Partiet er sterkt kritiske til innvandring. De mener også at trusselen mot miljøet er overdrevet og for lite dokumentert. Partiet er derimot sterk tilhenger av Norges medlemskap i forsvarsalliansen NATO.
Ved Stortingsvalget i 2021 fikk partiet 11,6 prosent av stemmene og 21 av representantene på Stortinget. Det var en tilbakegang fra valget i 2017.
Fremskrittspartiet satt frem til januar 2020 i regjering for første gang, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Finn ut mer om Fremskrittspartiet her:
Gå tilbake til temaet De politiske partiene.
