Vi har allerede sett på hvordan det politiske systemet i Norge fungerer. Norge er et demokrati, som betyr at det er folket som bestemmer hvilken politikk som skal føres. Det er også et indirekte demokrati, der befolkningen velger hvilke personer som skal ta hvem som skal ta avgjørelsene. Vi har også sett at makten er delt på flere institusjoner, gjennom det som blir kalt maktfordelingsprinsippet.

Et vanlig skille når det gjelder styreformer går mellom monarki (eller kongedømme) og republikk. I et monarki har man et statsoverhode der tittelen går i arv mellom konger og/eller dronninger, mens i en republikk har man ikke konge. Statsoverhodet i en republikk blir vanligvis kalt president. Dette kjenner vi blant annet fra USA.

Det motsatte av et demokrati kalles et diktatur. Da er det ikke folket som bestemmer i staten, men én eller noen få personer. Disse styrer på ubestemt tid, og det finnes ingen plan for når de blir byttet ut. Historien er full av eksempler på diktaturer, som Tyskland under nazismen (1933-1945) og Sovjetunionen under kommunismen (1917-1991). Det finnes også mange stater som er diktaturer i dag, som for eksempel Russland, Syria og Nord-Korea.

Om en stat er organisert som et monarki eller en republikk har derimot ingen direkte sammenheng med om det er demokrati eller diktatur. Et kongedømme kan både være et demokrati og et diktatur. Det samme gjelder en republikk. Både Norge og USA er for eksempel demokratier.

Hva mer kjennetegner egentlig et demokrati? Det finnes visse prinsipper som må være tilstede i et samfunn hvis vi skal kalle det demokratisk:

• Frie, hemmelige og jevnlige valg
• Én person har én stemme hver
• Man kan velge mellom konkurrerende partier eller personer
• Flertallsbeslutninger blir tatt i folkevalgte organer
• Maktfordeling
• Menneskerettigheter

Hvordan valg, flertallsbeslutninger og maktfordeling kan fungere i et demokrati har vi tatt for oss under temaet Det norske demokratiet. Dette er grunnleggende forutsetninger for et demokrati. Vi skal nå fokusere på det siste punktet, for en viktig forutsetning for at et demokratisk system fungerer på en ordentlig måte er at det finnes visse grunnleggende menneskerettigheter i samfunnet. Det finnes ulike former for menneskerettigheter, men her fokuserer vi på de såkalte politiske og sivile menneskerettighetene. Disse skal sikre at innbyggerne blir beskyttet mot overgrep fra staten de bor i. Vi skiller mellom ulike former:

• Rettssikkerhet
• Ytringsfrihet
• Religionsfrihet
• Organisasjonsfrihet

Det at man har rettssikkerhet er knyttet til begrepet rettsstat. I en rettsstat har staten begrenset makt overfor innbyggerne. Det betyr blant annet at alle som bryter loven har rett til en forsvarer, en rettferdig rettssak og en rettferdig dom. For å sikre rettsstaten i det norske demokratiet er makten delt i tre, der domstolene er uavhengige av både Stortinget og regjeringen. Dette kalles maktfordeling.

Andre menneskerettigheter er ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Ytringsfrihet er retten til å mene hva du vil, si hva du vil og skrive hva du vil. Religionsfrihet er retten til å tro på hvilken som helst religion. Organisasjonsfrihet er retten til å samle personer med felles interesser og mål. Disse frihetene er viktige grunnprinsipper i et demokrati, for en forutsetning for frie og hemmelige valg er at menneskene kan si hva de vil, tro på hva de vil og organisere seg med dem de vil. 

I diktaturer blir ulike menneskerettigheter nesten alltid brutt. De som sitter med makten ønsker nemlig å kontrollere hva befolkningen skal mene, tro og gjøre. Innbyggerne er ikke frie. Derfor regner vi demokrati som den beste styreformen man kan ha i en stat.

Det kan som sagt være vanskelig å si om en stat er et demokrati eller diktatur. Her finnes det mange stater som ligger i såkalte gråsoner. Flere av dem er det vi kan kalle skinndemokratier. Det betyr at de gjennomfører valg, men at menneskerettighetene blir brutt. 

Russland er et eksempel på et slikt skinndemokrati. Der har de valg, men viktige menneskerettigheter, som ytringsfrihet og rettssikkerhet, blir systematisk brutt. Mediene blir i stor grad kontrollert av staten, og politiske motstandere av regimet blir forfulgt. Man kan derfor ikke si at valgene er frie, siden ikke alle partiene og kandidatene slipper til med sitt budskap. Det er dermed ikke helt uten grunn at President Putin etter hvert har blitt sammenlignet med tidligere diktatorer som Lenin og Stalin.

Det er altså ikke alltid like enkelt å kategorisere en stat som enten demokrati eller diktatur. Det finnes grensetilfeller som heller i begge retninger. Det er også slik at stater i overgangen fra å være diktatur til demokrati ikke alltid oppfyller alle kriteriene med en gang. Vi sier at de går gjennom en demokratiseringsprosess.

Det finnes ulike mål for hvor demokratisk en stat er. På slike demokrati-indekser scorer Norge svært høyt, sammen med mange stater i Vest-Europa og Nord-Amerika. Hvor demokratisk en stat er blir målt ut fra hvordan menneskerettighetene blir ivaretatt og hvor frie valgene er. På den anerkjente The Democracy Index er Russland i dag plassert som et diktatur.

---

Gå tilbake til hovedområdet Politikk og medborgerskap.