Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for grunnlaget til menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskrettighetene nasjonalt eller globalt.
Menneskerettigheter kan defineres som grunnleggende rettigheter som alle mennesker har, uansett kultur, kjønn, religion eller annen status. Tanken om at det finnes slike felles rettigheter for alle mennesker, er gammel. Den har blitt formulert av ulike filosofer og tenkere, blant annet i opplysningstiden på 1700-tallet. De samme idéene var en del av grunnnlaget for den franske og amerikanske revolusjon på slutten av det samme århundret. På denne tiden var hovedtanken om at alle mennesker har personlig frihet og like stor verdi.
Tanken om at mennesket var fritt og likeverdig med andre, ble en viktig forutsetning for at demokratier vokste fram flere steder i verden i løpet av 1800-tallet. Dette skjedde blant annet i Norge. Hvis mennesker er frie og likeverdige, kan ingen hersker styre over dem uten at de har fått tillatelse til dette. I demokratier blir denne tillatelsen til å styre gitt til likeverdige mennesker gjennom frie og jevnlige valg.
FN og menneskerettigheter
De moderne menneskerettighetene er nært knyttet til verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN). Dette er en internasjonal statlig organisasjon med alle verdens 193 selvtsendige stater som likeverdige medlemmer. FN ble dannet i 1945, like etter at andre verdenskrig var over. Bakgrunnnen var at de seirende statene ikke ønsket en ny slik ødeleggende krig. Hovedformålet til FN har derfor helt fra starten av vært å bevare internasjonal fred.
Alle medlemsstatene forplikter seg til å følge FN-pakten, som sier hva FN skal arbeide med. Fred og sikkerhet er FNs hovedmål, men organisasjonen arbeider også for menneskerettigheter, helse, miljøvern, bekjempelse av fattigdom og kulturell forståelse.
FN fomulerte Menneskerettighetserklæringen i 1948. Den sier blant annet:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”
Denne erklæringen er svært sentral for vår forståelse av menneskerettigheter i dag, og FN deler dem i to typer. Sivile og politiske rettigheter er knyttet til forholdet mellom staten og individet. Disse omfatter blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og stemmerett. Tanken er at alle mennesker har slike demokratiske rettigheter, uansett hvilken stat de lever i. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er mer direkte knyttet til levestandard og livskvalitet. Dette innebærer blant annet rettigheter som frihet fra sult, rett til arbeid, sosial trygghet, helsetilbud og utdanning.
FNs arbeid og oppbygging
Hovedmålet for FN er å arbeide for freden i verden, og i denne sammenhengen er disse menneskerettighetene sentrale. Hvis alle hadde fulgt menneskerettighetene, ville det vært svært få konflikter i verden. Arbeidet med fattigdomsbekjempelse, helse og kulturforståelse har også sterk sammenheng med arbeidet for fred. Dette er nemlig forebyggende arbeid som kan skape mer fred og sikkerhet i verden.
FNs arbeid er avhengig av samarbeid mellom medlemsstatene. Det er et prinsipp i FN at alle medlemsstatene er suverene og likestilte, og FN kan dermed i utgangspunktet ikke overstyre de enkelte statene sine beslutninger. Organisasjonen har ingen lovgivende forsamling som kan vedta lover som gjelder for alle stater. Det finnes heller ingen internasjonal domstol som kan dømme en stat uten at staten selv godtar det. FN fungerer heller ikke som et internasjonalt politi, selv om vi skal se at FN i noen tilfeller går til militære aksjoner mot stater.
Det finnes en rekke ulike organer i FN, og av dem er Sikkerhetsrådet det aller mektigste. Dette rådet kan nemlig i noen sammenhenger gripe inn overfor medlemsstater i forbindelse med krig eller brudd på menneskrettighetene. Du kan lære mer om der ulike delene av FN her:
Brudd på menneskerettighetene
Selv om statene i FN i utgangspunktet er enige om at menneskerettighetene skal følges, så skjer ikke dette alltid i praksis. En utfordring når det gjelder FNs arbeid med menneskerettigheter er at statenes suverenitet alltid står over alle erklæringer og vedtak i FN. FN har ingen domstol som kan dømme stater for brudd på menneskerettighetene, og organisasjonen arbeider derfor for å få medlemsstatene til å følge menneskerettighetene ved å få dem til å bli en del av statenes egne lover.
Det er dessverre mange eksempler på at de ulike menneskerettighetene blir brutt i verden. De sivile og politiske menneskerettighetene, som ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og stemmerett, er sterkt knyttet til tanken om demokrati. Vi vet imidlertid at over halvparten av statene i verden er ulike grader av diktatur, der de sivile og politiske menneskerettighetene til stadighet blir brutt. Et eksempel finner vi i Syria. En av årsakene til den pågående borgerkrigen er at den sittende diktatoren Bashar al-Assad i flere år har brutt de sivile og politiske menneskerettighetene. Disse menneskerettighetene blir også systematisk brutt blant annet i Kina, Russland, Nord-Korea og Saudi-Arabia.
Det blir enda mer problematisk når vi ser på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, som er mer direkte knyttet til levestandard og livskvalitet. Vi vet for eksempel at en betydelig del av verdens befolkning lever i fattigdom. Ut i fra et slikt syn på menneskerettigheter, bryter dermed de fleste statene i verden menneskerettighetene hver eneste dag. Det er også mange steder store utfordringer knyttet til utdanning og helse.
Alvorlige brudd på menneskerettighetne er også ofte knyttet til krig og konflikter. I en krigssituasjon blir mange ulike menneskerettigheter brutt, og i noen tilfeller foregår det direkte voldelige overgrep på grupper av mennesker.
I Norge blir de sivile og politiske menneskerettighetene i stor grad fulgt. Vi er et velfungerende demokrati og rettsstat, med ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Når det gjelder de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, blir også mange av disse fulgt i Norge. Det er likevel en stadig økende del av befolkningen som lever i relativ fattigdom, og det er til enhver tid noen prosent av befolkningen som er arbeidsledige.
Hva kan FN gjøre?
FN arbeider for menneskerettighetene på ulike måter. De lager regler og forsøker å sørge for at disse blir holdt. De fungerer også som en arena der statene møtes for å bevare og styrke rettighetene, og de overvåker menneskerettighetssituasjonen i verden. I tillegg vurderer de om FN skal gripe inn mot menneskerettighetsbrudd i konflikter
Sikkerhetsrådet har som nevnt makt til å gripe overfor enkeltstater som bryter menneneskerettighetene. Da har de ulike muligheter på forskjellige nivåer. Lær mer om de ulike tiltakene her:
Hva kan andre aktører gjøre?
Vi har nå sett at FN er en svært viktig aktør når det gjelder arbeidet med fred og menneskerettigheter, men det er heldigvis også andre aktører som arbeider med dette i det internasjonale samfunnet.
OPPGAVER
- Finn andre eksempler på stater som bryter de sivile og politiske menneskerettighetene.
- På hvilke måter bryter også Norge menneskerettighetene?
Gå tilbake til hovedemnet Internasjonale forhold.
