Et politisk parti er en organisasjon som arbeider for å forme samfunnet slik de ønsker at det skal være. Vi kan også definere et politisk parti slik: Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har noenlunde samme syn på hvordan samfunnet bør se ut.
De politiske partiene lager derfor politiske programmer som sier hva de mener om hvordan samfunnet bør utvikle seg, og de forsøker å få sine medlemmer valgt inn i folkevalgte forsamlinger der avgjørelser blir tatt. Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene er slike folkevalgte forsamlinger i Norge.
De politiske partiene er svært sentrale i det politiske systemet, både på Stortinget og i regjeringen, men også i lokalpolitikken. Hvis vi skal være gode medborgere i demokratiet er det derfor viktig at vi har kunnskap om hva partiene mener.
De etablerte politiske partiene plasseres ofte på en linje fra venstre til høyre. Plasseringen på linjen sier noe om hva de mener om økonomisk politikk og hvor mye myndighetene skal gripe inn i enkeltpersoners liv. Enkelt sagt vil et parti langt til venstre at staten skal være aktiv og at godene i samfunnet bør fordeles mest mulig rettferdig, mens et parti langt til høyre vil at markedet gjennom fri konkurranse skal styre og at individuelle forskjeller er bra i et samfunn. Det er vanlig å kalle høyresiden for borgerlig eller blå – og venstresiden for sosialistisk eller rød.
Et eksempel på en sak der partiene følger denne linjen er i spørsmålet om hvor mye skatt innbyggerne skal betale. Partiene langt til venstre vil at innbyggerne, og særlig de rike, skal betale mer i skatt slik at myndighetene kan bruke disse pengene til å gjøre samfunnet mer rettferdig. Partiene langt til høyre vil at innbyggerne skal beholde mer av lønnen sin selv og bruke pengene på det de selv synes er fornuftig. På den måten mener de at samfunnet blir bedre for alle innbyggerne. Partiene er altså i utgangspunktet enige om at mennesker i samfunnet skal ha det bra, men de har ulike løsninger for å skape et slikt samfunn.
Andre saker som passer med linjen, er skole og helse. Partiene til venstre vil at myndighetene (kommuner og fylkeskommuner) skal drive skoler og helsevesen i Norge, mens partiene til høyre i større grad vil ha private skoler og helsetjenester.
Partilinjen har sammenheng med politiske ideologier. En ideologi kan forklares som et sett av idéer om hvordan samfunnet er og bør være. De mest kjente politiske ideologiene er konservatisme, liberalisme og sosialisme, og alle disse vokste fram på 1800-tallet. Konservatismen ønsker at samfunnet skal endre seg sakte og at vi skal beholde alt det som allerede er bra med samfunnet. Liberalismen ønsker et mest mulig fritt samfunn, både individuelt og økonomisk. Begge disse ideologiene befinner seg på høyresiden. Sosialismen ønsker derimot at staten skal spille en sterkere rolle i samfunnet. Sosialismen befinner seg på venstresiden, og det finnes ulike varianter av denne. De mest kjente er sosialdemokrati og kommunisme. Mange av de norske partiene er dannet ut i fra ideologiene som vi har nevnt i dette avsnittet.
Politiske ideologier vil du lære mer om i faget historie i vg3. Du vil også lære mer om dem hvis du velger programfaget historie og filosofi i Vg2 og Vg3.
Ni etablerte politiske partier er i dag representert på det norske Stortinget:
- Rødt (R)
- Sosialistisk Venstreparti (SV)
- Arbeiderpartiet (Ap)
- Senterpartiet (Sp)
- Miljøpartiet De Grønne (MDG)
- Kristelig Folkeparti (KrF)
- Venstre (V)
- Høyre (H)
- Fremskrittspartiet (Frp)
I tillegg har protestpartiet Pasientfokus én representant valgt inn fra Finnmark. Det finnes også en rekke mindre partier som ikke er valgt inn på Stortinget, men som er representert i de lokale kommunestyrene rundt omkring i landet. Eksempler på slike partier er Industri- og næringspartiet (INP), Konservativt, Demokratene og Pensjonistpartiet. Mange av disse arbeider for spesielle saker. Det blir stadig dannet nye små partier. I lokalvalgene i 2023 fikk for eksempel INP et lite gjennombrudd.
DE TO FØRSTE POLITISKE PARTIENE
Høyre og Venstre var de to første partiene i Norge. De ble dannet i 1884 på grunn av striden rundt innføringen av parlamentarismen i Norge. Venstre ville at kongen og regjeringen skulle kontrolleres av Stortinget, mens Høyre ville at kongen og regjeringen skulle styre uavhengig av de folkevalgte. Striden endte med at parlamentarismen ble innført. Venstre dannet dermed sin første regjering under ledelse av Johan Sverdrup, og fremdeles er det slik at en norsk regjering må gå av hvis den ikke har støtte av et flertall i Stortinget.
OPPGAVER
1. Hva mener de norske politiske partiene om følgende spørsmål?
- Økonomisk politikk
- Skole
- Helse
- Kultur
- Miljøvern
- Innvandring
- EU
- NATO
2. Velg deg to politiske partier, ett som du kan tenke deg å stemme på og ett som du ikke kan tenke deg å stemme på. Lag lister over argumenter for og mot begge partiene.
3. Diskuter deretter med noen andre. Forsvar først synspunktet til partiet du ikke vil stemme på, og så synspunktet til partiet du kan tenke deg å stemme på.
4. Diskuter følgende påstand: «Vi bør betale mer skatt i Norge.»
5. Arranger et partivalg i klassen.
Gå tilbake til startsiden for Demokrati og medborgerskap.
