Eleven skal kunne reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie.
Kultur
Begrepet kultur kan defineres på flere måter. En vanlig definisjon er at kultur er verdier, vaner og kunnskaper som går i arv fra generasjon til generasjon. Ulike uttrykk for kultur kan da være alt fra språk, historie, religion til matvaner, klær og fritidsaktiviteter.
I dagligtalen forstår vi gjerne kultur på en litt annen måte. Da tenker vi på uttrykksmåter innenfor kunst, litteratur, dans, musikk og teater. I politiske sammenhenger blir ofte kultur definert på denne måten, og regjeringen har for eksempel en egen kulturminister som arbeider med spørsmål knyttet til denne forståelsen av kultur. Da blir også idrett og andre fritidsaktiviteter tatt med som en del av kulturbegrepet.
Begrepet kultur blir altså brukt på forskjellige måter, og det kan være greit å vite hva man legger i begrepet slik at man diskuterer det samme. I vår sammenheng bruker vi stort sett den første definisjonen vi gav av kultur. Vi ser altså på kultur på en bredest mulig måte.
Kultur er noe som er skapt av oss mennesker, og alle samfunn har sin kultur. Vi lever alle i et samfunn. Alle samfunn er forskjellige, selv om det til en viss grad kan være en likhet mellom dem. Begrepet kultur brukes derfor for å forklare likhetene og forskjellene mellom samfunn. Kultur er ikke noe vi blir født med, men det er noe som vi lærer gjennom sosialiseringen i det samfunnet vi er en del av. Vi kan dermed si at alt vi lærer er kultur. For eksempel har vi alle et behov for å spise mat, men det finnes et mangfold av kulturelle forskjeller for hva vi spiser, hvordan vi spiser og når vi spiser.
Den kulturen vi vokser opp i blir en naturlig del av identiteten vår. Vi lærte om identitet under hovedemnet sosialisering. Identiteten din handler om hvem du er som person og hva som er typisk deg. Personlige opplysninger som navn, personnummer, nasjonalitet, alder, sivil status, bosted og arbeid er en del av identiteten din, men også personligheten, selvbildet og selvfølelsen din. Hvem du er som person har sterk sammenheng med hvilken kultur du vokser opp i.
Kultur varierer fra sted til sted
For å forklare hvordan kultur varierer fra sted til sted kan vi ta utgangspunkt i den norske kulturen. Hva kjennetegner den? De fleste vil peke på grunnleggende trekk som språket vårt og historien vår, men også på mer spesielle ting som ostehøvel, bunad, olje, Ibsen, ski, fjell og troll. Denne listen kunne vært mye lengre! Alt dette er vaner, verdier og kunnskaper som blant nordmenn har blitt overført gjennom generasjoner. Det er altså typiske trekk ved den norske kulturen. Vi sier gjerne at nordmenn er en nasjon. En nasjon er en folkegruppe som har viktige felles kulturelle trekk, som språk og historie, som skiller seg fra andre folkeslag. Grunnleggende kulturelle trekk ved den norske nasjonen skiller seg altså fra trekk ved andre nasjoner.
Men kultur varierer ikke bare mellom nasjoner, for også innenfor en folkegruppe finnes det kulturelle variasjoner. Bunaden er et eksempel på dette. Den regnes for å være typisk norsk, men varierer i utseende fra landsdel til landsdel.
Innenfor et lite geografisk område kan også kulturen variere. Tenk bare på dialektforskjellene i vårt distrikt. Man trenger ikke kjøre langt for å høre at man snakker ulikt. Et godt eksempel på det er forskjellen mellom dialekten i Åkrehamn og Kopervik. Noen mener også at det er forskjell på mennesker fra ulike byer og bygder, selv om de ikke bor langt fra hverandre.
Kultur endrer seg over tid
Kultur er heller ikke noe som er statisk. Den vil alltid være i endring. Kulturen i dag er ikke helt den samme som da besteforeldrene dine var unge. Tenk bare på hvordan klesstilen var da! Vi skal se nærmere på noen flere eksempler på hvordan kultur varierer over tid.
Matvanene våre endrer seg også over tid. Vi kan ta Norge som eksempel. Det har blitt mer og mer vanlig å spise mat fra alle verdens hjørner, som for eksempel taco fra Mexico, kebab fra Tyrkia og sushi fra Japan.
Samtidig er mye av tradisjonelle norske maten fremdeles populær i dag. Da tenker vi på for eksempel fårikål, pinnekjøtt, kjøttkaker, komler og rømmegrøt. Tradisjonell norsk mat er særlig knyttet til høytiden jul. Da spiser de fleste i Norge enten pinnekjøtt eller ribbe. I dag er denne tradisjonelle norske matkulturen en del av mangfoldet knyttet til det vi spiser. Dette mangfoldet har kommet de siste 30 årene som en del av kulturell globalisering. Innvandring og mer reising har ført til at vi deler mer kunnskap og tradisjoner med hverandre.
Et annet godt eksempel på at kultur varierer over tid er språket. Det utvikler seg hele tiden, for vi både snakker og skriver annerledes i Norge i dag enn vi gjorde tidligere. Dette merker du kanskje når du snakker med eldre mennesker, som besteforeldrene dine. De velger gjerne andre ord enn deg og har ofte også et litt annet tonefall.
Vi kan gå enda lengre tilbake. Midt på 1800-tallet var skriftspråket i Norge nesten helt likt dansk. Det var naturlig ettersom Norge lenge hadde vært i union med Danmark. Sterke krefter ønsket imidlertid at vi skulle ha vårt eget skriftspråk. Det har ført til at vi i dag har to versjoner av norsk skriftspråk: bokmål og nynorsk. I noen tilfeller kan språket endre seg også innenfor et mye kortere tidsrom. Mange har begynt å skrive såkalt SMS-språk etter at mobiltelefonene ble vanlige på slutten av 1990-tallet.
Det flerkulturelle Norge
I Norge består befolkningen i dag av ca. 80% etniske nordmenn. En etnisk gruppe er en folkegruppe som deler felles grunnleggende kulturelle og religiøse trekk. Begrepet kan derfor i denne sammenhengen brukes i samme betydning som begrepet nasjon. Etniske nordmenn utgjør dermed majoriteten eller flertallet i staten Norge. En minoritet er en folkegruppe som er i mindretall i en stat. Om lag 20% av befolkningen i Norge tilhører dermed ulike etniske minoriteter.
I Norge finnes det flere ulike minoritetsgrupper; urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere. Et urfolk er en opprinnelig folkegruppe i et område som har blitt erobret av andre folk. I Norge er samene den eneste minoriteten som har status som urfolk, og de har bevart flere kulturelle trekk som skiller dem fra den etniske norske majoriteten. Du kan lære mer om samenes rettigheter, språk og kulturuttrykk her.
En annen minoritetsgruppe er såkalte nasjonale minoriteter. Dette er etniske grupper med langvarig tilknytning til staten. De nasjonale minoritetene i Norge er jøder, kvener, skogfinner, romani (tatere) og rom (sigøynere).
Det finnes også mange innvandrere som har kommet til Norge de siste 40 årene. Innvandrere kan defineres som personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til et annet land. Det er ulike grunner til de har kommet hit. Før 1975 kom mange som arbeidsinnvandrere, mens senere har krig og ustabilitet i hjemlandet ofte vært årsaken til innvandringen. Etter 2004 har vi fått en ny bølge arbeidsinnvandring som en følge av utvidelsen av EU og Schengen-avtalen.
De største innvandrergruppene i Norge kommer i dag fra Polen, Litauen, Sverige, Pakistan, Somalia, Irak, Tyskland og Vietnam. Vi ser at noen av disse gruppene har mange kulturelle fellestrekk med etniske nordmenn. Dette gjelder for eksempel svensker og tyskere. Andre kommer fra kulturer som skiller seg ganske mye fra den norske, som pakistanere og somaliere.
Muligheter og utfordringer
De fleste statene i verden har visse likhetstrekk med Norge når det gjelder kulturell variasjon, selv om det er store forskjeller på hvor store minoritetene er og hvor de kommer fra. I alle samfunn der flere kulturer møtes på denne måten oppstår det både muligheter og utfordringer, særlig hvis kulturene er veldig forskjellige.
Ved å leve i flerkulturelt samfunn kommer vi tettere inn på mennesker fra andre kulturer i hverdagen. Det kan være på skolen, arbeidsplassen, fotballaget eller i vennegjengen. Dette kan gi oss mer kunnskap og forståelse for andre kulturer. Noe av det viktigste for å unngå rasisme og fremmedfrykt er slik kunnskap og forståelse. Da er vi også bedre forberedt på å møte konflikter som er knyttet til at vi er forskjellige.
Mange hevder også at vi nordmenn har godt av å være sammen med mennesker som er annerledes enn oss selv. Vi blir for eksempel kjent med personer som er mer åpne enn etniske nordmenn, og kanskje lærer vi å bli litt mindre reserverte mot fremmede mennesker. Mennesker fra andre kulturer betrakter også gjerne livet på en annen måte, noe som kan utvikle oss som mennesker og gjøre oss mer kreative både privat og på arbeidsplassen.
Det er liten tvil om at innvandringen til Norge har gitt oss et større utvalg og mer variasjon på en rekke områder. Tenk bare på hva du har av muligheter når det gjelder mat. I en middels stor norsk by finner man gjerne en eller flere italienske, kinesiske, indiske, japanske og meksikanske restauranter eller gatekjøkkener. De fleste av disse er drevet av mennesker som har innvandret til Norge. På en lignende måte har vi fått nye kulturelle inntrykk innenfor områder som musikk, kunst, klær og trening. Et flerkulturelt samfunn gir rett og slett mer variasjon!
Vi ser altså at det finnes en rekke muligheter knyttet til det å leve i et flerkulturelt samfunn, men det er liten tvil om at det også byr på mange utfordringer.
De fleste av statene i verden er flerkulturelle. Et flerkulturelt samfunn er når to eller flere kulturer lever sammen. Det er veldig ofte alltid slik i en stat at en kultur er majoritet, mens en eller flere andre kulturer er minoriteter. Majoritetskulturen har ofte vært utgangspunktet for at staten har blitt dannet i utgangspunktet. Når mennesker fra ulike kulturer møter hverandre i flerkulturelle stater, kan det oppstå en del utfordringer. Majoriteten har som regel utviklet en nasjonalisme med utgangspunkt i sin kultur. Dette er tanker om en felles historie og kultur som binder dem sammen og som gir dem rett til å styre seg selv. I møtet med minoritetene vil det derfor oppstå utfordringer knyttet til hvor langt minoritetene må tilpasse seg hovedkulturen. Vi skal se på noen eksempler.
En typisk utfordring gjelder språk. Man må selvsagt kunne kommunisere hvis man skal leve sammen, men i hvilken grad er innvandrere og andre minoriteter nødt til å lære seg flertallets språk? I Norge er det stadig diskusjon om spørsmål knyttet til dette. Må alle lære seg norsk for å bo i Norge? Hvis ja, hvor godt må man kunne språket? Har minoriteter rett til opplæring i sitt eget morsmål på skolen?
Andre utfordringer er knyttet til minoritetenes kulturelle tradisjoner. I noen tilfeller er disse forbudte i staten de lever i. Eksempler på dette er tvangsekteskap og omskjæring. Dette er forbudt i Norge, men praktiseres likevel av noen minoritetsgrupper. I Norge har det også vært problemer knyttet til romfolkets tradisjon med å reise store deler av året. Dette fører til at barna får mye fravær på skolen.
Ulikt menneskesyn kan også være en utfordring. Særlig gjelder det synet på kvinner sin stilling i samfunnet. I arabisk kultur er det for eksempel vanlig at kvinnene har en tilbaketrukket rolle i samfunnet og at mannen er overhodet i familien. Dette kolliderer med synet vi har på kvinner i den vestlige verden, der vi har fått et stadig økende fokus på likestilling mellom kjønnene.
Synet på kvinner gir seg også utslag i forhold til kleskoder. En stor diskusjon i Norge har vært om arabiske kvinner skal få lov til å bære sitt tradisjonelle klesplagg hijab (bildet) i politiet. Foreløpig er dette vært forbudt. Det har også vært diskusjon om det er greit at jenter bruker heldekkende nikab og burka i skolen.
Bruk av rusmidler kan også være en utfordring. Noen rusmidler er ulovlige i Norge, men svært vanlige i kulturen til minoriteten. Dette gjelder for eksempel narkotikumet khat som er lovlig og svært vanlig i Somalia, men som er forbudt i Norge.
Assimilering, segregering og integrering
Vi kan gjerne si at alle disse utfordringene er et slags flerkulturelt dilemma. I hvor stor grad godtar vi forskjeller mellom ulike kulturer i et samfunn, for eksempel i lovene. Det finnes ulike politiske valg for hvordan man forholder seg til slike spørsmål i en stat. Norge har for eksempel ført ulik politikk i forhold til forskjellige minoriteter opp gjennom historien.
Segregering betyr atskillelse. Når man fører en segregeringspolitikk skiller man kulturelle grupper i samfunnet fra hverandre. Lovene i et segregert samfunn gir for eksempel ulik mulighet for utdanning og arbeid for ulike befolkningsgrupper. Det er også vanlig at det ikke er lovlig med ekteskap på tvers av kulturelle grupper. I ekstremt segregerte samfunn, som i Sør-Afrika fram til 1994, fantes også ulike kaféer, strender, offentlige toaletter og busser for de forskjellige gruppene. Den hvite befolkningen undertrykket gjennom slike lover den svarte befolkningen. USA har også en historie med segregering. I noen av statene i sør ble den svarte befolkningen for eksempel holdt utenfor visse samfunnsområder helt fram til slutten av 1960-tallet.
Assimilering betyr egentlig å gjøre lik. Når man fører en assimileringspolitikk forsøker myndighetene å gjøre mindretallet mer like flertallet. Man vil fjerne minoritetenes kulturelle særtrekk. Dette blir gjort ved å for eksempel nekte minoriteten å bruke sitt eget språk eller ta fra dem muligheten til å utøve egen religion.
Norge førte en assimilieringspolitikk mot samer og nasjonale minoriteter fra midten av 1800-tallet og frem til etter andre verdenskrig. De ble for eksempel nektet å bruke sitt eget språk i skolen. I dag har politikken mot minoriteter i Norge skiftet fra assimilering til integrering.
Integrering betyr å innlemme. Når man fører en integreringspolitikk forsøker myndighetene å gjøre minoritetene til en naturlig del av samfunnet. På noen områder kreves det likhet, ved at alle må følge de samme lovene. På andre områder aksepterer man variasjon mellom ulike kulturelle grupper når det gjelder språk, religion og forskjellige kulturelle tradisjoner.
I Norge og mange andre vestlige stater har man i senere tid ført en slik politikk overfor minoriteter. Som vi har sett er det imidlertid mange utfordringer som oppstår når man lever i flerkulturelle samfunn der man fører en integreringspolitikk.
OPPGAVE
Kunnskap om de ulike minoritetene i samfunnet er viktig for å utnytte mulighetene og løse utfordringene knyttet til det å leve i et flerkulturelt samfunn.
Velg en av minoritetene i Norge som du kan lite om eller har lyst til å lære mer om.
- Hva kjennetegner denne kulturen når det gjelder:
- Språk
- Religion
- Mat
- Idrett
- Familie
- Andre tradisjoner
2. Hva er årsaken til at mennesker fra denne minoritetsgruppen er i Norge?
Gå tilbake til hovedemnet Kultur.
