Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper
I verdenssamfunnet oppstår det stadig konflikter mellom ulike aktører. Vi kan definere en konflikt som krig, sammenstøt eller uenighet mellom minst to parter som har ulike interesser. Internasjonale konflikter har med andre ord ulik alvorlighetsgrad.
Uenigheter oppstår svært ofte. I alle samfunn finnes det grupper som er uenige om hvordan samfunnet skal være, og det er også ofte uenigheter mellom statene i verden. Et eksempel på en slik uenighet var norske og russiske krav om hvor havgrensene i nordområdene skulle trekkes. Denne konflikten varte lenge, men ble til slutt løst i 2011.
Uenigheter kan som nevnt føre til sammenstøt, som er en væpnet konflikt der få eller ingen mennesker blir drept. Saken mellom Norge og Russland om havgrenser førte aldri til sammenstøt, men det finnes mange eksempler på at dette skjer. I Egypt er det i dag store uenigheter om hvem som skal styre staten. Ulike grupper i samfunnet har derfor flere ganger havnet i mindre væpnede konflikter. Denne konflikten pågår fortsatt.
Sammenstøt kan føre til krig, som vi kan definere som en alvorlig væpnet konflikt mellom grupper av mennesker. Vi kan skille mellom i alle fall to typer kriger; mellomstatlig krig og borgerkrig.
En mellomstatlig krig er en alvorlig væpnet konflikt mellom to eller flere suverene stater. Dette er den formen for krig som vi kanskje oftest tenker på, men det pågår faktisk ingen slike kriger mellom selvstendige stater i dag. Det nærmeste vi kommer er kanskje krigen mellom Sør-Korea og Nord-Korea. Den er ikke offisielt avsluttet, men statene har vært i våpenhvile helt siden 1953!
Opp gjennom historien har det vært mange mellomstatlige kriger. De mest kjente av dem er første verdenskrig (1914-1918) og andre verdenskrig (1939-1945). I begge disse krigene var flere av verdens mektigste stater i krig med hverandre. Man regner med at over 60 millioner mennesker ble drept under andre verdenskrig.
Hvorfor blir det krig? Vi kan peke på flere ulike årsaker:
- Regionale årsaker, som dreier seg om hvem som skal styre et landområde
- Etniske årsaker, som er knyttet til uenighet mellom ulike folkegrupper (nasjoner)
- Religiøse årsaker, som er uenighet om tro og religiøse spørsmål
- Ideologiske årsaker, som er uenighet om hvilken tenkemåte som skal dominere i et samfunn
- Økonomiske årsaker, som handler om tilgang til økonomiske ressurser (som for eksempel vann og olje)
En mellomstatlig krig dreier seg som regel om en kombinasjon av disse ulike årsaker. Andre verdenskrig var for eksempel en omfattende konflikt der de fleste av disse årsakene spilte en viktig rolle.
En borgerkrig er en alvorlig væpnet konflikt mellom to eller flere grupper innenfor en stat. Ofte er målet for en av gruppene å etablere en ny regjering, oppnå indre selvstyre for en region eller å etablere en helt ny stat i et område. Borgerkriger er i dag vanligere enn mellomstatlige kriger.
Konflikten i Syria er den mest alvorlige borgerkrigen som pågår i dag. Der er situasjonen enda mer alvorlig enn i Egypt. Det pågår en væpnet konflikt mellom myndighetene og ulike opprørsgrupper, og over en halv million mennesker har blitt drept siden 2011. Opprørerne ønsker å styrte den sittende regjeringen, som er ledet av diktatoren Bashar al-Assad. Konflikten er svært komplisert, har mange parter og dreier seg om uenigheter knyttet til både ideologi, religion og etnisitet. Det eneste opprørerne er enige om er at de vil ha bort den sittende regjeringen.
Det finnes flere andre pågående borgerkriger i verden, blant annet i Irak, Afghanistan, Somalia Jemen og Sør-Sudan.
Konsekvenser av krig
Konsekvensene av krig kan bli svært alvorlige. De to verdenskrigene krevde enormt mange menneskeliv. I første verdenskrig ble minst 25 millioner mennesker drept, og dette tallet ble mer enn doblet i andre verdenskrig. I den siste verdenskrigen ble det også drept flere sivile mennesker enn soldater. Dette er et nytt trekk med moderne kriger. I «gamle dager» var krig noe som i størst grad ramme soldatene, mens i vår moderne verden ser vi at vanlige mennesker, og særlig kvinner og barn, blir rammet mye hardere enn før. Dette gjelder både dødsfall og andre negative virkninger av krig.
Vi kan skille mellom ulike konsekvenser av krig. Økonomiske virkninger er ofte ødeleggelse av byer og infrastruktur (som veier, broer og flyplasser). Krig fører til en nedgang i økonomien, siden det blir vanskeligere å drive handel og produksjon, arbeidstakere blir brukt som soldater og mer av statenes penger blir brukt til å finansiere krigen.
De sosiale konsekvensene har sammenheng med de økonomiske. Krig fører rett og slett til mer nød og fattigdom. Store deler av befolkningen blir også påført fysiske og psykiske skader. For soldatene er det en enorm påkjenning å være deltakere i krigshandlinger. De kan få alvorlige fysiske skader og oppleve ting som preger den mentale helsen for resten av livet. Det er også svært belastende for sivilbefolkningen som opplever sorg, usikkerhet og stress. I mange tilfeller må mennesker flykte fra hjemmene sine til en usikker fremtid. Noen kommer aldri hjem igjen.
Som et resultat av krig, kan en stat få nye politiske ledere og endret styreform. Dette er eksempler på politiske konsekvenser av krig. Mange stater i Øst-Europe ble for eksempel kommunistiske diktaturer som et resultat av andre verdenskrig. Andre kriger har ført til at demokrati har blitt innført, for eksempel i Tyskland etter samme krig. Flere andre kriger og borgerkriger har dreid seg om hvem som skal styre staten. Diktatorer som Saddam Hussein (Irak) og Mohammar Gaddafi (Libya) ble avsatt som følge av krig.
Grensene mellom stater kan også endre seg. Nye stater kan oppstå, mens andre kan forsvinne. Store deler av Europakartet endret seg for eksempel som en følge av første verdenskrig, da det store imperiet Østerrike-Ungarn ble oppløst og mange nye stater ble dannet. Polen fikk grensene sine flyttet ca. hundre mil vestover etter andre verdenskrig, og mistet store landområder i øst.
OPPGAVE
Velg en borgerkrig i verden.
- Hvem er det som er i konflikt med hverandre?
- Hva er årsakene til borgerkrigen?
- Hvordan påvirker krigen de ulike gruppene i samfunnet?
- Hvordan kan den løses?
Gå tilbake til hovedemnet Internasjonale forhold.
