Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv.
Økonomisk vekst og levestandard
I de fleste samfunn er det et mål at flest mulig mennesker skal leve et godt liv. En grunnleggende faktor for et godt liv er at man har en viss levestandard, og da må man ha nok penger til de varene og tjenestene man trenger. I de fleste samfunn er det også et mål at denne levestandarden skal øke, slik at befolkningene får det bedre. Vi kaller dette for økonomisk vekst. Det skjer en økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn, og dette er et uttrykk for at velstanden og levestandarden øker.
Økonomisk vekst er et sentralt begrep i samfunnsdebatten og i politikken. De politiske partiene har ulike tanker om hvordan man får mest økonomisk vekst, men likevel har den økonomiske veksten de siste 200 årene vært høyere og mer stabil enn noen gang tidligere i Norge og store deler av den vestlige av verden. Vi har blitt stadig rikere. Selv om økonomisk vekst har vært et overordnet politisk mål, har dette også vært kritisert og omdiskutert. Kan vi for eksempel løse klimautfordringene eller fattigdomsproblemene ved å fortsette å ha økonomisk vekst som mål?
Velstanden og den økonomiske veksten kan måles på ulike måter. Et av de vanligste målene på velstand kalles bruttonasjonalprodukt per innbygger (BNP per innbygger). Dette er alle verdiene som blir produsert i et samfunn delt på antall innbyggere. Dette gir et bilde over en stats samlede velstand og økonomiske vekst, men sier ikke noe om hvordan denne blir fordelt på befolkningen.
FN har et annet mål for levestandard. Det heter Human Development Index (HDI). Her måler man tre faktorer som sammen gir et mål på velstanden: 1. Statens samlede inntekter 2. Forventet levealder 3.Utdanningsnivå. HDI gir et mer nøyaktig bilde på levestandarden i et samfunn, men det er likevel høy sammenheng mellom de to målene. En stat med høy BNP per innbygger skårer som regel høyt også når det gjelder HDI.
Det er veldig stor forskjell på statene i verden når det gjelder levestandard. Noen stater er veldig rike, mens i andre lever store deler av befolkningen i fattigdom. Dette siste begrepet kan vi forstå på ulike måter.
Når man tenker på begrepet fattigdom tenker nok de fleste først på mangel på penger og materielle goder. Fattigdom er i denne forståelsen av begrepet det samme som lav levestandard. En konsekvens av dette er at man mangler muligheten til å påvirke sin egen livssituasjon. Mange mennesker bruker for eksempel nesten all tiden sin til å forsøke å skaffe seg mat for å overleve.
De fleste er enige om at det finnes visse grunnleggende behov, som for eksempel mat, klær og bolig, som må tilfredsstilles for at mennesker ikke skal regnes som fattige. Men det kan være uenighet om hva som er slike grunnleggende behov. Definisjonen av hva som er nødvendig varierer nemlig fra kultur til kultur.
Ut ifra de statlige målene på velstand kan vi likevel tegne et generelt kart over verden når det gjelder rikdom og fattigdom. De rikeste områdene i verden tilhører den såkalte «vestlige verden». Dette omfatter som regel Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Latin-Amerika og mye av Asia er i en slags mellomposisjon, mens Afrika er den verdensdelen med mest fattigdom. Denne tendensen ser vi på kartet nedenfor. Det viser FNs mål på velstand (HDI) for verdens stater kategorisert i fire nivåer, der mørkeblått betyr høy velstand, mens den lyseste fargen betyr lav velstand.
Årsakene til de store forskjellene mellom rike og fattige områder i verden, er mange og kompliserte. Det samme gjelder de ulike tiltakene for å bekjempe fattigdommen og gjøre verden mer rettferdig. Les mer om disse emnene her:
Vi ser at det er stor forskjell mellom statene i verden når det gjelder levestandard, men det er også stor forskjell mellom mennesker internt i en stat. For å beskrive fattigdom mellom personer, skiller vi mellom to begreper: ekstrem fattigdom og relativ fattigdom.
Gå tilbake til hovedemnet Internasjonale forhold.
