Makt i verdenssamfunnet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere hvordan utøving av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn 

Verden er delt inn i stater. Dette er geografisk avgrensede områder som styrer seg selv. En stat har eget politisk system og egne lover. Myndighetene har også enerett på bruk av tvang mot innbyggerne, gjennom politi og militærvesen. Norge er en slik stat. Vi har grenser mot Sverige, Finland og Russland. Vi er også et demokrati, med egne lover og med maktfordeling mellom ulike statsorganer. Det finnes 193 helt anerkjente stater i verden i dag.

I en stat finnes det ulike statsorganer som har makt over innbyggerne. Staten har muligheten til å få mennesker til å gjøre noe de ikke ellers ville ha gjort. Dette gjelder både om staten er et demokrati eller et diktatur. I Norge kan for eksempel Stortinget vedta en lov som du er helt uenig i. Du er likevel nødt til å følge loven. Hvis du bryter den, kan du bli tatt av politiet og dømt til ulike typer straff av domstolene. De politiske partiene som får mange stemmer ved et Stortingsvalg, får dermed makt til å forme samfunnet. I et demokrati er likevel befolkningen beskyttet mot maktmisbruk, og de kan også velge andre politikere i neste valg.

Men makt blir ikke bare brukt av staten overfor innbyggerne. Makt blir også brukt mellom statene i verden. I utgangspunktet er hver eneste stat suveren. Det vil si at den har rett til å styre over sitt eget landområde og sine egne innbyggere uten innblanding fra andre stater. Dette kaller vi suverenitetsprinsippet. Suverenitetsprinsippet utelukker at det finnes noe eller noen som står over statene i verden. Det finnes ikke noe internasjonalt «storting» som fatter vedtak som gjelder for alle stater. Det finnes heller ikke noe internasjonalt politi som kan ta stater som ikke følger alle de avtalene som statene i verden har inngått med hverandre (folkeretten). 

Det nærmeste vi kommer er verdensorganisasjonen De Forente Nasjoner (FN). FN kan imidlertid bare i noen få tilfeller utøve makt overfor en enkel stat. Som regel må medlemsstatene frivillig godta vedtak gjort av FN. Vi kan bruke FNs dømmende organ som eksempel. Hvis en stat bryter folkeretten kan den bli tiltalt av Den internasjonale domstolen i Haag. Men denne er basert på frivillighet. Den tiltalte staten må være enig dersom saken skal behandles i domstolen.

Det finnes altså ingen overnasjonal myndighet som beskytter stater mot overgrep fra andre stater. Derfor er det makt som regulerer forholdet mellom statene. Et eksempel på bruk av makt var når USA gikk til angrep på Irak i 2003 for å fjerne diktatoren Saddam Hussein og innføre demokrati.

For å forklare mer om hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet og påvirker enkeltmennesker, kan vi skille mellom tre ulike former for makt:

Det finnes også andre aktører enn stater som bruker makt i verdenssamfunnet. Vi har allerede nevnt FN. Dette er en internasjonal statlig organisasjon som har stater som medlemmer. Alle de selvstendige statene i verden er medlemmer av FN. Andre internasjonale statlige organisasjoner er Den europeiske union (EU), forsvarsalliansen NATO og Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Slike organisasjoner har både militær, økonomisk og ideologisk makt. Da NATO gikk til angrep på Afghanistan i 2001 var det et eksempel på bruk av militær makt.

Internasjonale ikke-statlige organisasjoner er internasjonale organisasjoner som har enkeltpersoner som medlemmer. Eksempler på slike organisasjoner er Amnesty International, Greenpeace og Røde Kors. Disse har ideologisk makt fordi de kan påvirke mennesker og politikeres oppfatning om hvordan forholdene i verden er.

Multinasjonale selskaper er store bedrifter som har økonomisk virksomhet i mer enn en stat. Apple, Coca Cola Company og norske Equinor er noen slike selskaper. Mellom 30 og 40% av verdenshandelen skjer mellom flernasjonale selskaper. De har altså svært mye økonomisk makt ved at de kontrollerer millioner av arbeidsplasser og har enorme økonomiske og teknologiske ressurser. På denne måten kan de påvirke politiske beslutninger.


Gå tilbake til hovedemnet Internasjonale forhold.