Mål for opplæringen er at eleven kunne drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet
Mennesker befinner seg i ulike livssituasjoner. Noen lever alene, mens andre lever sammen med en familie. Livssituasjonen påvirker selvsagt den økonomiske situasjonen til et menneske. Man har for eksempel større forpliktelser som voksen med ansvaret for barn enn som student. Uansett hvordan man lever er det viktig å ha kunnskap om noen sider ved personlig økonomi. For å lære litt mer om det skal vi ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen til en typisk norsk kjernefamilie.
Den viktigste inntekten (penger som kommer inn) til en familie er som regel lønn fra arbeid. Vi skiller mellom bruttolønn og nettolønn. Bruttolønn er lønn før det blir trukket skatt og andre fratrekk, mens nettolønn er lønn som du får utbetalt etter at skatter er trukket fra. Det er altså nettolønnen som er interessant for oss i denne sammenhengen, for dette er penger som man faktisk har og kan bruke. Pengene man bruker kalles gjerne for forbruk.
Andre inntektskilder i en familie kan være barnetrygd og kontantstøtte. Barnetrygd er en pengestøtte som alle familier får når de har barn. Man får barnetrygd for hvert barn frem til de er 18 år. Kontantstøtte er en pengestøtte som man kan få for barn mellom ett og to år. Betingelsen for å få kontantstøtte er at barnet ikke går i barnehage.
Vi skal nå bruke den tenkte familien Henriksen som eksempel når vi går mer inn på økonomien til en familie. Det er imidlertid viktig å huske på at ingen familier er like. Kjernefamilien vår er et tenkt eksempel, og en annen familie vil ha andre inntekter og utgifter ut ifra hvilken familietype de er, hvor mange barn de har og hvilke jobber de har.
Familien Henriksen er en familie som består av to voksne (Bjørnar og Maiken) og deres to barn (Malin er seks år og Jonas er fire år). Den viktigste inntektskilden til familien er lønn. Bjørnar jobber som lærer i videregående og har en brutto månedslønn på ca. 46 000 kroner hver måned. Netto gir dette utbetalt ca. 30 000 kroner. Maiken jobber som sykepleier og har en brutto månedslønn på ca. 42 000 kroner. Netto gir dette utbetalt ca. 27 000 kroner. I tillegg får de barnetrygd for begge barna på til sammen 2730 kroner. Som tabellen under viser, betyr det at de til sammen har inntekter på ca. 60 000 kroner hver måned.
| INNTEKTSKILDE | Sum |
|---|---|
| Lønn, Bjørnar | 30 000 |
| Lønn, Maiken | 27 000 |
| Barnetrygd | 2 730 |
| SUM | 60 000 |
Utgiftene (bruken av penger) er mange i en familie, og vi skal nå se litt på pengebruken til familien Henriksen.
De bor i et hus de eier selv, så derfor har de flere faste utgifter knyttet til huset. Dette er utgifter som boliglån, strøm, kommunale avgifter og forsikringer. De har én bil, og billånet er inkludert i boliglånet, men de bruker likevel en del penger knyttet til bilen (bensin, vegavgift, dekk osv.). Begge de to voksne i familien har studert, så de har studielån som de betaler ned på. Ellers har de faste utgifter knyttet til barnehage, SFO og fritidsaktiviteter, og som alle andre familier trenger de mat, forbruksartikler, klær og sko. I tillegg så sparer familien ca. 2500 kroner til større uforutsette utgifter (som reparasjoner av bil og hus, ny vaskemaskin osv.) De faste utgiftene til familien er satt inn i tabellen nedenfor.
| INNTEKTSKILDE | SUM |
|---|---|
| Boliglån | 14 000 |
| Billån | 4 000 |
| Mat og forbruksartikler | 10 000 |
| Studielån | 4 000 |
| Barnehage | 3 000 |
| SFO | 2 000 |
| Forsikringer | 2 500 |
| Kommunale avgifter | 1 500 |
| Strøm | 2 000 |
| Internett, telefon, TV | 1 500 |
| Fritidsaktiviteter | 2 000 |
| Bilkostnader | 2 000 |
| Klær og sko | 3 000 |
| Sparing | 2 500 |
| SUM | 54 000 |
Når vi trekker de faste utgiftene fra inntektene (60 000- 54 000), ser vi at familien hver måned går i overskudd med ca. 6000 kroner. Vi må også huske på at i tillegg til alle disse faste utgiftene kommer penger til ferier, helseutgifter, tobakk, snus, alkohol, feiring av begivenheter, gaver, uteliv osv. Du kan sikkert komme på enda flere utgifter hvis du tenker deg om.
Det er smart å sette et familiebudsjett slik vi har gjort overfor. Det gjør at økonomien blir mer oversiktlig, og man slipper å få ubehagelige overraskelser når det gjelder utgiftene. Når det gjelder økonomi finnes det en enkel regel: Ingen kan bruke mer enn man har. Hvis man bruker mer enn man får inn, må man som familie vurdere pengebruken sin på ny.
Inntektene og utgiftene til familien Henriksen er relativt oversiktlige slik de er satt opp ovenfor, men økonomien deres blir også påvirket av sin egen livssituasjon, pengepolitikken og de økonomiske forholdene i Norge til enhver tid. Dette har blant annet med rentenivået å gjøre.
En annen faktor som kan påvirke den personlige økonomien er hvis prisene øker raskt på enkelt varer og tjenester. Dette så vi tydelig vinteren 2021-22, da prisene på strøm økte så kraftig at flere fikk problemer med å betale regningene sine.
Vi skal nå litt nærmere på hvordan dette med sparing, lån og renter kan påvirke økonomien vår:
Gå tilbake til hovedemnet Økonomi og arbeidsliv.
