En mer direkte måte å skaffe seg innflytelse på kan skje gjennom aksjonskanalen. Det finnes ulike typer politiske aksjoner, blant annet demonstrasjoner og underskriftskampanjer.
En demonstrasjon er når en gruppe mennesker går fysisk sammen for å vise hva de mener om en sak. En slik aksjon kan både være lovlig og ulovlig. Et eksempel på en ulovlig demonstrasjon er når noen binder seg fast til en bygning i protest mot at den skal rives. Dette kaller vi også sivil ulydighet, fordi man da bryter loven. Lovlige demonstrasjoner er på sin side godkjente av myndighetene på forhånd.
En underskriftskampanje er når man samler inn underskrifter fra befolkningen til støtte for en sak. Det er viktig å få flest mulig til å skrive under, slik at man viser dem som har politisk makt i saken at man har bred støtte. Denne aksjonsformen har for eksempel ofte blitt brukt når det gjelder nedleggelse av skoler, bussruter eller ungdomshus.
Aksjonskanalen blir ofte brukt når man ikke klarer å få innflytelse gjennom andre politiske kanaler. Det er også et viktig poeng å få oppmerksomhet fra mediene når man holder en aksjon. Aksjonskanalen og mediekanalen brukes altså gjerne sammen.
En viktig, og mer moderne, aksjonsform kombinerer de to kanalene. Ved å opprette en egen Facebook-gruppe for eller mot en sak, kan man raskt få så mange medlemmer at man blir lagt merke til. Dette har vi sett blant annet når det gjelder protester mot vindmøller, bompenger og høye strømpriser.
Tilbake til temaet Påvirkningskanaler.